Home arrow Rehabilitering  
Friday, 24 June 2016

Rehabilitering er også å bistå personer med fysisk eller psykisk nedsatt funksjonsevne til i størst mulig utstrekning å gjenvinne denne. Det betyr at en prøver å bedre sine funksjonsevner. Er problemet medfødt, brukes gjerne ordet habilitering.

Fysioterapi er med sin opplæring i egen aktivitet og egen trening en viktig del i rehabilitering etter skader og operasjoner.

Men også mange andre profesjoner kan gi solide bidrag, derfor har vi en tverrfaglig bakgrunn ved sentrene.

 

 

 

 Avklaring av ansvars-og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

 IS-1947 02/2012

 

Ved høyt behov for spesialisering, kompleksitet eller intensitet i oppfølgingen gikk vektskåla i modellen i retning av spesialisthelsetjenesten. Ved høyt behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensninger i nærmiljø, langvarig og koordinert oppfølging og tverrsektoriell samhandling gikk vektskåla i modellen i retning av kommunene. Med bakgrunn i BEON-prinsippet er det likevel rimelig å slutte at det kommunale tjenesteapparatet i pasientens nærmiljø i de aller fleste tilfeller må involveres.

 

1.2 Begrepsavklaringer

1.2.1 Kommunehelsetjenesten

”Kommunens helse-og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse-og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune”.(Helse-og omsorgstjenesteloven § 3-1, 4.ledd) Slike tjenester (…) kan ifølge § 1-2 tilbys eller ytes ”av kommunen eller private som har avtale med kommunen”.

I tråd med begrepsapparatet i nytt lovverk omtales kommunehelsetjenesten som helse-og omsorgstjenesten i kommunen i denne rapporten, med mindre det henvises til ”gammelt lovverk” der begrepet kommunehelsetjenesten er i bruk.

1.2.2 Spesialisthelsetjenesten

”Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste” (Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1).

Landets spesialisthelsetjeneste er inndelt i 4 helseregioner. Hver helseregion har et regionalt helseforetak.

”De fire regionale helseforetakene har ansvaret for å sikre befolkningen i regionen tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten omfatter somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings-og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister og laboratorie-og røntgenvirksomhet.”

1.2.3 Pasientforløp

”Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse-og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov” (St.meld nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen).

14

1.2.4 Rehabilitering

Definisjon av habilitering og rehabilitering:

”Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet” (Forskrift om habilitering og rehabilitering § 2).

Denne definisjonen utdypes i kapittel 2 sammen med gjennomgang av fagfeltet rehabilitering.

1.2.5 Pasient/bruker/tjenestemottaker

Betegnelsen på en person som mottar tjenester i en rehabiliteringsprosess, varierer. Spesialisthelsetjenesten omtaler vedkommende nesten utelukkende som pasient, mens brukerbegrepet er mer innarbeidet i kommunale tjenester. Sosialtjenesten og NAV bruker ofte begrepet klient. Tjenestemottaker har også vært brukt som en fellesbetegnelse blant annet i tidligere forskrift om individuell plan.

I forbindelse med revidering av lovverket er den tidligere pasientrettighetsloven omdefinert til pasient-og brukerrettighetsloven. Dette er en følge av at deler av tidligere sosialtjenestelovgivning er integrert i nytt helse-og omsorgslov.

 

2.1.2  Forholdet mellom rehabilitering og opptrening

Rehabilitering skal forstås som flere tjenester satt sammen til en helhet. En enkelt tjeneste, selv om denne har som mål å gjenvinne funksjon, er dermed ikke å anse som rehabilitering. Opptrening, forstått som enkeltstående treningstiltak, er funksjonstrening som ikke nødvendigvis fordrer koordinert oppfølging over en antatt tidsperiode. Målrettete treningstiltak er imidlertid ofte deler i et rehabiliteringsforløp. Følgelig må opptrening forstås som elementer i rehabilitering på linje med behandling med mer.

 

 

 

Vanlig rehabilitering (ISF)

Rehabilitering som omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum 4 spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglige team.

 

Rehabiliteringsfeltet i kommunene

Rehabilitering i kommunene i dag kan defineres i de to hovedgruppene i institusjon og utenfor institusjon.

I institusjon

_ Definerte korttids institusjonsplasser for rehabilitering som døgntilbud, de fleste lokalisert i sykehjem

_ Varierende grad av flerfaglig personell

_ Tverrfaglig samarbeid Utenfor institusjon

_ Dag-og gruppetilbud

_ Tverrfaglig, ambulant team som rehabiliteringstilbud i hjemmet

_ Målrettet oppfølging fra ulike faggrupper. Varierende grad av flerfaglig personell, men særlig fysio-og ergoterapeuter i tillegg til leger og pleiepersonell.

_ Tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling knyttet til individuell plan.

 

 

 

b) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Kommunene og spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. I ny lovgivning fra 1. jan 2012 er bestemmelsen løftet fra forskrift til lov. Loven tydeliggjør enhetenes overordnede ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Enhetene skal legge til rette for kontinuitet i tjenesteytingen, brukermedvirkning og at det samhandles om planlegging og organisering. Gjennom dette gis enhetene en tydelig rolle i å bidra til bedre koordinering av tjenestene i samsvar med målene i samhandlingsreformen.

 

 

Rehabiliteringsfeltet i spesialisthelsetjenesten

Det foregår rehabilitering både på helseforetaksnivå og i de private rehabiliteringsinstitusjonene som har avtale med de regionale helseforetakene. Mye av primærrehabiliteringen i helseforetakene utføres i egne avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering. Det utføres imidlertid mye sekundærrehabilitering også i andre sykehusavdelinger og spesialiteter. De regionale helseforetakene har i tillegg inngått avtale om levering av rehabiliteringstjenester fra 50 private rehabiliteringsinstitusjoner.

 

For mer om dette i Oslo området se:

 http://www.helse-sorost.no/pasient/rehabilitering/Sider/forside.aspx